Er det rart jeg elsker jobben min? Fantastiske Becks sine bilder!
I slutten av mars la jeg ut på facebook at jeg hadde ledige timer til hundefotografering neste uke. Så tok jeg med hundene og gikk på en liten tur. Det tok ikke mange minuttene før telefonen ringte. I andre enden var Cecilie, Becks sin mamma.
Cecilie ønsket å få tatt bilder av Becks. Hun syntes det var vanskelig å få tatt bilder av han selv siden han er sort. En veldig vanlig problemstilling. Jeg kunne berolige henne med at jeg hadde mye erfaring med å fotografere sorte hunder og at det ikke var et problem. Vi satte opp time til fotografering mandag uken etter.
Mandag kom og det gjorde Becks og. Og for en hund. Jeg smeltet umiddelbart av personligheten hans. Jobben min med å fotografere han ble veldig enkel. Han ga meg uttrykk og personlighet. Det som var litt rart var at han minte meg sånn om Frost. Bare tre ganger så stor. En skikkelig fantastisk godgutt. Becks delte også villig ut kos.
Vi tok bilder på hvit og gul bakgrunn. Vi holdt på en godt stund frem til Becks ble sliten. Å være på hundefotografering kan være ganske slitsomt. Derfor passer jeg på at hundene får pauser og tid til å slappe av litt.
Jeg anser meg selv som veldig heldig som får sjansen til å jobbe som hundefotograf. Og som får bli kjent med så mange herlige hunder.
